Familien min, på vakt mot mine evner, fant lite hjelp før en mystisk kvinne dukket opp på dørstokken vår.
Denne kvinnen, som var synsk akkurat som meg, fortalte foreldrene mine at hun hadde sett meg i et syn. Hun ble veiledet av denne visjonen til å finne meg og ta meg under sine vinger.
Hun snakket om fakta om meg som hun umulig kunne ha visst, og jeg følte en utrolig sterk følelse av tilknytning og fortrolighet med henne. Under hennes omsorgsfulle veiledning begynte jeg å lære om egenskapene til mine evner og hvordan de kan brukes til det større.
Etter hvert som jeg modnet under veiledning av min mentor, ble kreftene mine intensivert, utfordrende, men likevel givende. Min mentors støtte var uvurderlig, og fikk meg til å finpusse gavene mine. Folk søkte råd fra meg, og deres takknemlighet da ordet spredte seg om mine evner ga dyp oppfyllelse.